Er det 98% likhet mellom DNA for sjimpansr og mennesker.

Om vi bare ser på DNA: 1-2% fra sjimpanser. Men en Science-artikkel (2007) viser: (Det hadde vært kjent fra 2005, -ENCODE), at situasjonen var mye mer kompleks. OM vi sml. hele genom, er forskjellen mye større!
Forskjeller: 35 mill. basepar ulikheter, 5 mill. insettinger, 689 ekstra gener.( 6,4 % forskjeller.)

Bilde 1. ENCOE-prosjekt

Buggs 16% forskjeller (84,3% likhet, der de kunne settes opp nukleotider under hverandre. Der de ser på både ikke-(protein) kodende og kodende DNA.
Undersøkelsen varierer mellom 84--96% Hva er rett måte å sette det opp på? Sjimpanse genomene ble menneskelig-gjort! Men de må settes opp, ut fra seg selv!
Det kommer an på hva en sammenligner, gener, sekvens-koder, protein-kodende eller ikke, nukleotider etc.

Avhengig av hvordan en gjør det, kan forskjellen være liten eller stor. Pseudo-koder: Skyldes de felles kopierings-feil.

Nå er det kjent at mange pseudo-gener har funksjoner, selv om de ikke transkriberes til RNA, eller kodes tl proteiner. De kan ha viktige regulerings-funksjoner (til gener), selv om de ikke er protein-kodende.
Beta-globulin: Delte felles feil ble det hevdet i Dover saken (2009), men i 2021-viste mye publisert biolog (Scott) at beta-globulin er essensiell for å produsere røde blodceller (hemoglobin) i mennesker! Ideen om søppel-DNA er vist feil! Evt. likhet trenger ikke si noe om slektskaper, -eks. 50% likhet til bananer. Er det andre måter å avgjøre slektskap på? Ja, felles design har mye å si om funksjonelle likheter. Menn-aper går begge, ser, har hjerte, armer, .. Likheter over og under huden, følges ad, men det kan være felles design (blueprint).

Bilde 2. Beta-globulin essensielt -røde blodlegemer

Forskjellene teller mer enn likhetene (A. Gauger). Små forskjeller kan gi store endringer til to ulike organismer. Kan sammenlignes med bygningsmaterialer. det er tegningen som avjøres hva materialene benyttes til.
Stort erkjennelsesmessig gap mellom dem: Musikk, kunst, bygninger, etc. Durret & Schmict (2009) Matematikk i forhold til Behe:
Krav om 2 eller flere mutasjoner hos mennesker, før en får noen ev. fordel,ville det ta 200 mill. år. Ventetiden øker eksponentielt med antall endringer.
Felles stamfar ville vært 6-8 mill. år siden. Multiple mutasjoner i mulitple gener ville kreves, og det er ingen måte det kunne skje på 6-8 mill. år. 35 mill. basepar i forskjell..Om det bare var to steder det kreves multiple mutasjoner, kunne det ikke skje i det tidsrommet.

Så prøvde de seg med at det ikke nødvendigvis må være to koordinerte mutasjoner. De benytter seg av ukjente faktorer, og hevder alt kan gå an. Det er ikke et uendelig antall måter, men et begrenset sett muligheter.
Vi er til dels like sjimpanser, men genetisk likhet kan reflektere felles design, like mye som felles avstamning. Og ventetidsproblemet, på toppen gjør at vi nærmer oss et formelt motbevis mot felles avstamning. Det ville tatt mye lenger enn 6-8 mill. år. Vi ser en plutselig oppdukking av mennesker. En ikke-styrt genetisk mekanisme fungerer ikke som forklaring.

Kommentar skrevet av Asbjørn E. Lund